Ny rappellrute på Romsdalshorn

Mange ting har vært gjort for å finne en god, effektiv og trygg vei ned fra Romsdalshorn. Det er blant annet renset ut masse stein i hele Nordveggen i flere omganger. Nå har Romsdal Tindegruppe laget en ny rappellrute litt lenger vest (litt mer vekk fra Åndalsnes). 

Det er laget seks nye rappellfester. De tre øverste er på nye plasseringer, mens de tre siste står ved siden av de gamle. Rappellene er ca. 45, 40, 30, 50, 50 og 50 meter lange.

Første rappell: Ligger 10 meter under toppen, nordvest for der ruta Nordveggen topper ut. Ca. 45 meter lang. Følg rampe skrått mot nordøst.

Andre rappell: Ca. 40 meter lang. Går vest for ruta Nordveggen. Starter på sva og fortsetter ut et lite overheng.

Tredje rappell: Går vest for ruta Nordveggen, ca. 30 meter lang.

Fjerde rappell: Går loddrett ned ca. 50 meter. Til hylle vest for klatreruta Nordveggen. Bruk det nye rappellankeret mot vest.

Femte rappell: Går ca. 50 meter ned mot vest, til vestenfor for stor blokk. 

Sjette rappell: Går ca. 50 meter rett ned til stien. Det nye rappellankeret står 5 meter mot dalen fra gammelt anker. Det er skjermet bak en kant (arete) og kan være vanskelig å se.

Den gamle rappellruta står fortsatt, men den midlertidige rappellruta med kiler og kjettinger er fjernet.

Nordveggen – en av Norges store klatreklassikere

Nordveggen på Romsdalshorn er en av Romsdals og Norges store klassiske klatreturer. Det er mange grunner til det. Fra Venjesdalen er det relativt lettgått opp stien til Litlefjellet og god sti helt fram til innsteget på Nordveggen. Utsikten er storslagen med utsyn rett inn i Trollveggen og ned i Romsdalen tusen meter under føttene. Tindenaboene rundt gjør klatreturen enda mer spektakulær: Venjetindan, Kvanndalstindan, Kalskråtinden og de nevnte Trolltindene. 

Imidlertid det er mye løs stein på Romsdalshorn, særlig i den mektige nordveggen. Turen opp og ned krever forsiktighet og at man er vant til å ferdes i løst og bratt fjell. 

Turen ned fra Hornet har siden 1990-tallet vært utfordrende etter at det ble “etablert” en rappellrute som ihovedsak følger klatreruta Nordveggen ned. Rappellruta gjorde det mye raskere og tryggere å returnere fra toppen av Romsdalshorn sammenlignet med den til da vanlige returen ned Normalveien. Den består av tidkrevende, usikret og utsatt klyving ned hylleformasjoner – ispedd et par rappeller og kanskje sikring på de vanskeligste partiene. Derfor ble rappellruta godt mottatt og gjort permanent med bolter og kjettinger. Ulempen er at det til tider blir mange klatrere på vei opp og ned samme rute i den løse nordveggen. Det har vært vanskelig å unngå at man løser ut stein på rappellene og det har vært mange nestenulykker og  noen få ulykker som skyldes fallende steiner.

Gjør Nordveggen på Romsdalshorn tryggere 

Her er noen enkle regler for en trygg turen opp og ned Nordveggen på Romsdalshorn:

• Pass på at du ikke løser ut stein! Det gjelder både opp og ned.  
• På vei opp – lag egne standplasser med kiler. Unngå å bruke rappellankrene som står langs ruta, selv om det er bekvemt og lettvint.
• Holdt tauet på standplassene. Ikke la det gli ned nordveggen.
• På vei ned – bruk de nye rappellfestene vest for der du topper ut. De nye rappellankrene står slik at man unngår klatrere på vei opp.
• Vær veldig forsiktig når du rappellerer. Legg tauet med omtanke slik at det ikke løser ut stein når du drar det ned. 
• Bruk hjelm!

Rutebeskrivelse for Nordveggen på Romsdalshorn

Nordveggen opp Romsdalshorn er som nevnt en av de store klatrerutene i Romsdal og Norge og kan beskrives slik: Stort sett enkel og luftig klatring og klyving. 

Nordveggen på Romsdalshorn krever at man kan sikre raskt og trygt og at du gjør gode vurderinger. Det er også smart å være tidlig ute, så man unngår taulag over seg.

Lite kan måle seg med å toppe ut der det store, flate Hornet brer seg utover. Her kan man trygt spankulere usikret rundt, besøke Arne Randers Heens hytte og hvile i 

Arnes lenestol av stein.

I praksis kan du gå helt til klatringen begynner i motsetning til for eksempel på Store Venjetind eller Kvanndalstinden. På de to nabotindene er det mye utsatt klyving, som det er for tidkrevende å sikre. De første par taulengdene er lett klyving, grad 2–3, alt etter veivalg. Dernest følger to brattere og vanskeligere taulengder der det vanskeligste punktet er et opptak og over et svaparti i fjerde taulengde. Så legger veggen seg med tre taulengder avslutningsvis, alle på rundt grad 3 avhengig av veivalg.

På toppen av Romsdalshorn, mellom
vardene fra første og andre bestigning. 

Nordveggen på Romsdalshorn er ikke ruta der dere går deres første flertaulengdersrute. Taulagsrutiner må sitte og det samme må sikringsteknikken. Den nye Romsdal Sportsklatring beskriver mange ruter der det er fint å øve seg på å klatre flere taulengder, både i Venjesdalen og nede i Romsdalen. Romsdal Sportsklatring får du kjøpt på Piteraq og Tindesenteret på Åndalsnes og i Moldeveggen i Molde eller hos VPG (husk at medlemmer i Romsdal Tindegruppe får rabatt hos VPG og hos Piteraq. Les mer om den nye klatreføreren for Romsdalen her.

Førstebestigningen av Romsdalshorn

Romsdalshorn ble første gang besteget av Hans Bjermeland og Christen Smed. Allerede i 1828 kløv de til topps på Romsdalshorn og toppet ut med Halls renne og det som i dag er Normalveien (fra sør)! At de fant veien helt til topps, nesten 80 år før nestemann, Carl Hall, greide å komme seg til topps på sjuende forsøk, er en stor idrettsprestasjon, også i verdensmålestokk. Matterhorn, for eksempel, ble besteget først i 1865. 

På Tindebloggen kan du lese mer om denne turen. 

Førstebestigningen av Nordveggen på Romsdalshorn

Nordveggen på Romsdalshorn ble klatret første gang den fjerde august 1920 av fjellføreren Henning Nygård fra Isfjorden sammen med Gunnar P. Sabro, Rolf Ødegård og Ola H. Furuseth. 

Gunnar Sabro har beskrevet førstebestigningen i DNTs årbok fra 1921. Teksten kan også leses i sin helhet på Tindebloggen, men et lite utdrag kommer her: 

“Vi sto snart oppe på Lillefjellet, hvorfra angrepet skulle foretas, og etter som vi rykket fram mot tinden og nærmet oss den steile gråsvarte nordveggen, merket 

man uvilkårlig den spente stemningen i selskapet. Den før rett så livlige samtalen var gått rent i stå. Alle gikk vi nå og kikket oppover – tause gikk vi der – snublet mellom steinene 

av og til. Hva ville de nærmeste timene by på? Skulle vårt forsøk krones med hell, eller skulle vi døye nederlagets bitterhet? Det var det midtre stykke av ruten som særlig tiltrakk seg vår oppmerksomhet, kanskje en 3 – 4 taulengder. Her så det ekkelt ut, bratt og blankskurt.”

Bildet viser fjellføreren Henning Nygaard fra Isfjorden.